Fugler i Hedmark - Norsk Ornitologisk Forening avdeling Hedmark

Disse små urolige akrobatene streifer nå om vinteren rundt i flokk. Flokkene kan være svært varierende i størrelse. Noen ganger på flere hundre individer. Akrobatikken utføres i toppen av bjørketrærne, hvor de klatrer og henger rundt i de ytterste, tynneste grenene på jakt etter frø.

Ikke mye grått og kjedelig over denne godt voksne gråsisk hannen. Foto: Lars Kapelrud

De forekommer i svært ulikt antall fra år til år. Nesten fraværende enkelte år, mens det andre år kan være store flokker å se gjennom hele vinteren. En typisk invasjonsart, som møter opp der mattilgangen er god. Frøår på bjørk gir gode vilkår.

I flokkene med de små grå sisikene blir det stadig oftere observert og rapportert om ikke bare en, men hele tre ulike arter. Brunsisiken har i økende grad meldt seg på de siste årene. Og den lyse polarsisiken har stadig oftere blitt rapportert. I disse konkurransetider kan dette for iverige ornitologer raskt medføre muligheten til å klatre på resultatlistene.

På nært hold og i godt lys kan fjærdrakten studeres i detalj og den varme fargen hos noen av brunsisikene er tydelig. Foto: Morten Brandsnes

Men disse artene er ganske komplekse. Artsbegrepet blir satt på prøve. Underarter blir arter og motsatt. For tiden er vel den alminnelige oppfatningen at det dreier seg om tre ulike arter. Hvor lett er det egentlig å skille disse ved observasjon i felt? Hvor sikkert kan vi bestemme disse svært like artene.

Polarsisiken gir et svært lyst helhetsinntrykk, men det er den hvite overgumpen som er med på å identifiserer arten. Foto: Per Jan Hagevik

Fargenyansen i fjærdrakten er i seg selv en utfordrende artskarakter. Denne kan variere mye innenfor samme art, samtidig som lysforholdene kan bidra til at samme individ kan oppfattes både lysere eller varmere i fargen enn den egentlig er.

Også undergumpen hos polarsisiken er tilnærmet helt hvit. Enkelte kan ha tynne svarte streker langsfjærskaftet på dekkfjærene her. Foto: Per Jan Hagevik

De sikreste artskjennetegnene mellom grå- og polarsisik finner vi på over- og undergump, men det er jo heller ikke så lett i praksis. For de mindre vanlige artene kan det nok være nødvendig å ha fuglen i hånden, for å identifisere og dokumentere de beskrevne kjennetegn.

Morten Brandsnes